Foto:Thomas Morel
Foto: Thomas Morel

Aquaculture AI: Oppdrettsnæringens største utfordring er fiskevelferd

– Teknologi alene gir ingen verdi. Det er beslutningene du tar med ny innsikt som skaper verdien, konstaterte Inge Ådland fra Deloitte, da Aquaculture AIs webinar ble innledet forleden. – For å reelt bedre fiskevelferden må alle aktørene i næringen samarbeide tverrfaglig og teknologien må standardiseres, påpekte forsker Cecilie Walde fra Veterinærinstituttet.

Moderator Christer Hoaas t.v. konstaterte at, forsker Cecilie Walde, Veterinærinstituttet, marinbiolog Else-Marie Stenevik Djupevåg, Mattilsynet og Kristian Blom fra NCE Seafood Innovation og AquaCloud var enige om at aktørenes evne til å samarbeide tverrfaglig blir avgjørende for å løse bransjens største utfordring.

Mattilsynets Else-Marie Stenevik Djupevåg fulgte opp med å understreke at næringen er avhengig av god og egnet teknologi som er tilpasset fisken. Da bidrar den definitivt til bedre fiskevelferd.

– Nye velferdsindikatorer er viktige og teknologiutviklingen går raskt, sa marinbiologen fra Mattilsynet. Hun signaliserte også at Mattilsynet ønsker å teste mer datadrevet tilsyn i sjømatnæringen. Vi erfarer store helse- og velferdsproblemer ved mange akvakultur-anlegg. Både kunstig intelligens, AI, og kamerateknologi er gode tiltak for å kunne oppdage behov og i tillegg kunne predikere en utvikling. Vi forventer at slik teknologi blir mer og mer vanlig. Marinbiologen refererte også til trafikklys-systemet, der lave lusetall og få medikamentelle behandlinger kan gi vekst, men også trigge dårlig velferd i merdene. 

 – Utviklingen går raskt og det er behov for et tilpasset regelverk. Derfor er det bra at vi allerede i dag har et regelverk som ikke krever at risikobasert tilsyn på anleggene kun må foregå fysisk, legger hun til.

Både ny teknologi og standardisering viktig

– En digitalisert overvåkning og metode basert på standardiserte velferdsfaktorer vil redusere behovet for unødvendig håndtering av fisken og fysiske tilsynsbesøk. Dette vil imidlertid ikke erstatte krav til uttak og obduksjon av fisk for sykdom og prøveuttak i observasjonssoner for sykdoms-overvåkning, samt undersøkelser av fisk ved forøket dødelighet.

– Arbeidet med standardisering av fiskehelse og fiskevelferd er i gang. En ny utgave av NS 9417 har vært på høring og blir snart vedtatt. Standarden angir operasjonelle velferdsindikatorer for rutinemessig overvåkning av velferd for bruk i den daglige driften. Disse kan brukes til å evaluere status i en bredere sammenheng, jobbe forebyggende og utføre bedre tilsyn. På sikt utvikles det helt uvurderlige verktøy og omforente, standardiserte indikatorer for velferd som brukes av hele bransjen. Det er det viktig at vi deler tall og data og at denne kunnskapen brukes av alle aktørene det i det forebyggende arbeidet, sa Stenevik Djupevåg.

Oppdrettsnæringen trenger endring

– Det er en stor utfordring for oppdretterne å ha oversikt over hva som foregår i merden, påpekte Solveig Eide Kirkeland som er produktansvarlig hos Aquabyte. – Fiskevelferd er den største utfordringen næringen står ovenfor. Bare i Norge i fjor døde det 54 millioner fisk i sjøfasen. Vi opplever høy dødelighet til tross for at Norge er i verdenstoppen når det gjelder fiskevelferd sammenlignet med mange andre oppdrettsnasjoner. Det er avgjørende å finne metoder og verktøy som vil redusere antall døde individer.

Fra manuell scoring til bildebasert scoring

– Kunstig intelligens og smarte algoritmer gir nøyaktig data om fiskens velferds-status. Maskinlæring har gjort det mulig å gå fra en manuell scorings-prosedyre til en bildebasert scoring og vurdering av fiskevelferden. Alt du visuelt kan observere på fisken, kan nå detekteres ved hjelp av denne teknologien. Næringen har manglet et godt styringsverktøy og baserer driften på etablerte rutiner, historiske data og magefølelse. Slik kan man fatte beslutninger basert på kunnskap istedenfor etablert praksis og magefølelse.

I paneldebatten mot slutten av webinaret kom det også tydelig frem hvor bra det er å se hvor offensive forvaltningen er i å tilpasse seg ny teknologi. For at næringen skal lykkes, er det derfor kritisk at både forvaltning, forskning og næring beveger seg i retning av relevant og omforent kompetanse, kom det frem.

Meny